Darkroom

Døren til darkroom glir stille igjen bak meg. Mørket omfavner meg som et mykt slør. Jeg ser ingenting, men hver sans skjerpes. Pusten min blir dypere, huden følsom, kroppen levende.

Fremmede fingre streifer armen min — tilfeldighet, eller invitasjon? En hånd hviler lett på hoften min. Jeg svarer med et smil som ingen kan se, men alle kan føle. Ingen navn, ingen ord. Bare kropp, varme, lyst. Anonyme tilkoblinger, elektriske berøringer.

Noen presser seg nærmere, pusten hans varm mot halsen min. Jeg lar meg lede bakover, inn i en krok hvor mørket er tykkere, tryggere. Hender utforsker, lepper finner hud. Tid og rom forsvinner. Her finnes bare nå.

Latter, stønning, rytme. Kropp mot kropp, i en dans uten forventninger — bare lyst, bare tilstedeværelse. Ingen forklaringer. Bare frihet.

Når jeg til slutt går ut, føles huden fortsatt elektrisk. En fremmed sender meg et blikk, et smil. Vi sier ingenting. Vi vet.Jeg kommer til å gjenta det, igjen og igjen, så ofte muligheten byr seg. Denne opplevelsen vil jeg aldri glemme.