Hun sitter alene ved bordet, fingertuppene leker med vinglasset. Hjertet slår litt raskere enn vanlig. Hun vet ikke hvordan han ser ut, bare at han snart kommer. Spenningen kribler i kroppen.

Døren åpnes. Hun ser opp – og pusten hennes fanges i halsen. Han er høy, mørk, med et blikk som glir over henne som en berøring. Et lite smil leker i munnviken hans, selvsikkert, nesten farlig. Han vet hva han gjør.

Han setter seg tett ved henne, for tett. Stemmen hans er dyp, varm, sender ilinger gjennom henne. Fingrene hans finner hennes, stryker lett over huden, et løfte om mer. Hun kjenner varmen hans, lukten av ham – maskulin, intens.

Blikkene møtes, og tiden stanser. Han lener seg nærmere, leppene hans nesten rører hennes. «Du er enda vakrere enn jeg forestilte meg,» hvisker han. En hånd glir sakte opp låret hennes, og hun gisper, kroppen hennes reagerer instinktivt.

Hun burde være forsiktig. Men akkurat nå vil hun ikke tenke, ikke tvile. Bare føle. Han har allerede vunnet – Og slik åpnet hun bena, i et begjær for å gi fri vei.

Martine