Jeg sto foran speilet og rettet på den svarte kjolen. Den satt tett inntil kroppen, understreket mine former. Hvite kniplinger pyntet ermene, og forkledet var knyttet stramt rundt midjen. Jeg hadde akkurat begynt i min nye stilling som tjenestepike i dette herskapelige huset.

Herr Hagen var en høy, mørk mann med en myndig stemme og et intenst blikk. Hver gang han passerte meg i korridorene, kjente jeg varmen stige i kinnene mine. Øynene hans hvilte ofte på meg, lenger enn nødvendig.

I kveld var han alene i biblioteket. Jeg listet meg inn, lot hendene gli over bokryggene, som om jeg søkte noe bestemt. Jeg kunne føle hans blikk på meg. Langsomt snudde jeg meg, møtte hans øyne og lot et ertende smil leke på leppene mine.

“Er det noe du trenger, Herr Hagen?”Stemmen min var myk, nesten en hvisken.

Han reiste seg sakte, kom nærmere. Fingrene hans strøk lett over håndleddet mitt, sendte ilinger gjennom kroppen min.

“Ja,”sa han lavt. “Men spørsmålet er – er du villig til å gi det?”

Jeg smilte. “Prøv meg.Vær så snill, vent ikke. Jeg vil at du tar meg nå. Hardt og lidenskapelig.”

Martine