Vinteren hadde dekket verden i et glitrende hvitt teppe. Utenfor danset snøfnugg stille, mens jeg satt innhyllet i et varmt pledd ved peisen. Jeg lukket øynene, og plutselig var jeg et annet sted – en sommerdag fylt med varme og liv.

Jeg sto i en blomstrende hage, solen kysset huden min, og vinden lekte med håret mitt. Der, i lyset, sto han – min drømmemann. Øynene hans var som en sommerhimmel, og smilet hans fikk hjertet mitt til å banke raskere.

Han sa navnet mitt, og stemmen hans var som en melodi. Jeg gikk mot ham, følte det kjølige gresset under føttene mine. Da han tok hendene mine, var det som om hele verden stoppet opp. Han dro meg inn i en dans – uten musikk, bare med oss. Fingrene hans strøk over ryggen min, både ømt og utforskende, som om han leste meg.

Hans lepper fant mine, og det føltes som et løfte, et øyeblikk uten tid,mens han hadde funnet mine bryster…

Plutselig var jeg tilbake i vinterens stillhet. Men hjertet mitt bar varmen fra drømmen – en påminnelse om at kjærligheten venter, som sommeren etter vinterens kulde.

Martine