Fjæren…

Rommet var opplyst av mykt stearinlys, skygger danset forsiktig på veggene som stille vitner til deres nærhet. Hun lå avslappet på det myke teppet, øynene lukket, mens sansene skjerpet seg.

Med en fjærlett berøring begynte han å føre den myke fjæren over nakken hennes, langsomt og varsomt. Den nesten umerkelige kontakten fikk huden hennes til å prikke, som om hver celle våknet til liv. Fjæren beveget seg videre, tegnet mønstre langs kragebeina, før den sakte gled nedover armen hennes.

Han lot fjærens spiss hvile ved midjen hennes, hvor den kilte svakt, men samtidig ga et pirrende stikk av nytelse. Bevegelsene var langsomme, nesten ertende, og fikk tiden til å stå stille.

Hver bevegelse var en forsiktig lek, en balansegang mellom kontroll og hengivelse.Fjæren utforsket huden hennas som et instrument for forførelse,og hun kjente spenningen bygge seg opp i bølger.
Pusten hennas blir dypere kroppen svarte på hver berøring. Han nøt å se henna slik,fanget i øyeblikket. Fjæren var både en gest av mildhet og et løfte om mer.Et spill der bare de to visste reglene…