Heksens natt

Valborgsnatten stiger frem, og hun kjenner kraften i blodet sitt, vill og utemmet som flammene i bålet som snart skal tennes. Hun er en heks, en elsket datter av månen og jorden, og i natt er hennes kropp et levende alter for naturens urgamle krefter.
Med nakne føtter vandrer hun gjennom det duggvåte gresset, huden hennes dufter av rav, rose og krydret røkelse. Hun smører kroppen inn med oljer som glitrer i måneskinnet, hver berøring vekker sansene, hver bevegelse fyller henne med sitrende forventning. Vinden kysser hennes nakne skuldre, og stjernene ser ned på henne med lyst og lengsel.
Hun synger myke besvergelser, og i hjertet sitt kjenner hun naturens puls – kraftig, dyp og uimotståelig. Alt rundt henne vibrerer av liv: trærne, jorden, luften hun puster inn.
I natt skal hun smelte sammen med denne villheten. Hun er klar for den elskov som bare Valborgsnatt kan bringe – en forening av magi, begjær og urkraft. Når hennes elsker kommer, vil han finne henne som ild, som storm, som selve nattens ville ånd.