…ikke bare peisen gir varme…

Novembervinden pisker mot vinduet, men her inne, foran peisen, sprer varmen seg sakte. Du sitter på gulvet, omsluttet av flakkende skygger og en beroligende knitring fra flammene. Jeg setter meg ved siden av deg, kjenner den myke varmen fra huden din, og pusten min blir saktere i takt med din.

Jeg lar hånden gli lett over armen din, en langsom berøring som føles som elektrisitet. Øynene våre møtes, og blikket ditt brenner dypere enn flammene. Fingrene mine finner veien til hånden din, og sakte drar jeg deg nærmere, så jeg kan føle varmen fra kroppen din mot min.

Du bøyer deg frem, og våre lepper møtes i et kyss, først forsiktig, nesten lekent, men lidenskapen vokser mellom oss. Vi lar oss synke ned på gulvet, omgitt av peisens lune varme. Rommet fylles med en uutsigelig nærhet, en intensitet som gjør at tiden nesten står stille.

Hver berøring, hver bevegelse blir en dans i takt med hjerteslagene våre, og vi lar oss synke dypere inn i hverandre, i ømhet, begjær og varme, helt til kun flammene vitner om øyeblikket vi deler.