Selv om kvelden var stille og mørk, kunne jeg føle blikkene hans. Jeg hadde latt gardinene være litt åpne, bare nok til at lysene fra gaten kunne kaste et svakt skinn over rommet. Da jeg begynte å kle av meg, lot jeg toppen gli sakte over skuldrene og nedover armene, til den falt mykt på gulvet.

Jeg visste at naboen på andre siden fulgte med – jeg hadde merket det før. Et skjevt smil lekte i munnviken min. Hendene mine gled nedover, løste opp buksen og lot den falle. Kulden fra natten kilet mot huden min, men jeg stoppet ikke. Tankene raste, hjertet slo raskere. Jeg likte følelsen av hans øyne på meg, til og med ønsket det.

Da jeg sto der, bare iført undertøy, tok jeg meg tid til å dra fingrene sakte over skuldrene, over brystet, nedover magen. Jeg kunne se konturene av ham bak vinduet sitt, se hvordan han knapt turte å puste. En gnist av noe forbudt flammet opp i meg.

Så slukket jeg lyset, og etterlot ham i mørket, med bare fantasiene hans til selskap.

Martine