Lyset danser forsiktig over huden hennes, som silke under hans blikk. Skyggene spiller langs kurvene hennes, tegner hemmelige stier han ikke visste eksisterte. Med hvert lille skift i lyset oppdager han nye detaljer – små, skjulte steder som vekker noe dypt i ham.

Fingrene hans følger skyggene, lar seg lede av de myke konturene. Han kjenner varmen fra henne, den levende vibrasjonen i huden som nesten synes å svare på berøringen hans. Mørket skjuler, men lyset avslører – og i grenselandet mellom de to finner han magiske punkter som sender sitrende strømmer gjennom kroppen hennes.

Han lar blikket gli over henne med en nesten ærbødig sult, som om han avdekker en skatt lag for lag. Hver ny oppdagelse får ham til å trekke pusten dypere, saktere. Øynene hans fester seg ved en liten bue av hofte, en svak skjelving i magen, en hemmelig mykhet bak kneet. Alt han trodde han visste om henne, blekner mot disse nye, skjøre sannhetene som lyset og skyggene gir ham lov til å se.

Han kjenner det – han har bare så vidt begynt å utforsker!

Martine