Ridetur…

Hun satt på ham som om hun var født til å ri – selvsikker, stolt, med en styrke som brant i øynene hennes. Huden hennes glødet svakt i det dempede lyset, som om hele hennes vesen var laget av silkemykt gull. Bevegelsene hennes var som bølger, rytmiske og bestemte, men likevel uendelig sensuelle.
Han lå under henne, betatt, hjelpeløs fanget av makten hun utstrålte. Hennes fingre løp langs brystet hans, lette som sommerfuglvinger, men de etterlot spor av varme som tente ham opp fra innsiden.
Hun lente seg fremover, lot håret stryke mot huden hans som en fløyelsmyk gardin, og hvisket noe i øret hans – noe mellom en befaling og en invitasjon. Hennes pust var varm, duften av henne en berusende blanding av frisk luft og rå lidenskap.
Hver bevegelse var en dans, hver berøring en gnist. Som en rytter styrte hun tempoet, kraften, intensiteten – helt til begge ble revet med av det uunngåelige crescendoet. Til slutt lente hun seg tilbake, med et glimt av triumf i øynene, som om hun nettopp hadde vunnet en kamp som bare de to kjente reglene til.