Lyset fra stearinlysene flakket over rommet, kastet varme skygger over veggene. Hun lente seg tilbake i stolen, rødvinsglasset hvilte elegant mellom fingrene hennes. Blikket hennes var mykt, men utfordrende, som om hun visste nøyaktig hva hun ville ha – og hvordan hun skulle få det.

Han fulgte bevegelsene hennes med øynene, fanget av rytmen i hver gest. Hun fuktet leppene lett med tungen før hun tok en liten slurk vin. Stillheten mellom dem var ladet, fylt med usagte løfter.

Hun reiste seg sakte, lot fingertuppene gli over bordet, så vidt borti hans. Han kjente det som et elektrisk støt. Hun gikk rundt ham, lot hånden hennes stryke over skuldrene hans, halsen – varmen fra berøringen hennes fikk huden til å dirre.

Da hun bøyde seg ned til øret hans, var stemmen hennes knapt mer enn en hvisken.
«Kom,» sa hun, «jeg vil vise deg hva begjær virkelig er.»

Hun tok hånden hans og førte ham stille med seg. Vinen ble stående, men varmen mellom dem ble sterkere enn noen dråpe.

Martine