Hun sto foran speilet og lot fingertuppene gli over det silkemyke stoffet. Den dype rødfargen på blondene smøg seg over huden hennes som en lidenskapelig hvisken. Hjertet hennes slo litt raskere idet hun strakk hendene bak ryggen for å feste hektene.

Stoffet la seg tett om henne, fremhevet kurvene hennes, kysset hver eneste linje av kroppen. Hun kunne ikke la være å smile – en varm, pirrende følelse bredte seg i magen. Det var noe elektrisk ved det å kle seg for seg selv, ikke for noen andre.

Hun strøk hendene over hoftene, kjente hvordan blonden kilte mot huden. Tankene vandret – hvordan ville han se på henne når han så henne slik? Ville han la fingrene følge de samme stiene som hennes egne nå gjorde?

Hun vred litt på seg, nøt friksjonen, varmen som steg i henne. Speilbildet møtte blikket hennes med en ny glød, en kraft hun nesten hadde glemt. Hun var vakker. Sensuell. Uimotståelig.

Hun bet seg lett i leppen og lot hendene gli sakte nedover. Kanskje var dette bare for henne selv i kveld. Eller kanskje ikke.

Martine