Han stod i skyggene av det gamle bjørketreet, øynene festet på vinduet der det flimret av stearinlys og silhuetter.

To kvinner, nylig viet, fanget i en sfære av intimitet. Han kunne se hvordan de lente seg mot hverandre, hviskende ord han aldri kunne høre, men kunne føle som stikk i sjelen. En hvit kjole lå i en haug på gulvet. Hendene deres fant hverandre, nakne og lengtende, bevegelser som bølger mot en strand.

Han presset fingrene mot barken på treet. Hvordan kunne han trekke blikket vekk? Han burde ikke vært her, men likevel sto han der – fanget mellom forbudt begjær og brennende sjalusi.

En av dem kastet hodet bakover, og latteren hennes danset ut gjennom vinduet, myk og forførende . Lyden fant veien til han, gjennom den kalde natten, som om den visste at han lyttet.

Han lente seg fremover, nesten uten å være klar over det, desperat etter å få med seg mer. I det øyeblikket snudde en av kvinnene seg og kikket rett mot vinduet. Et kort sekund møttes blikkene deres, og han følte en bølge av skam og en annen av rå tiltrekning. Men kvinnen i rommet bare smilte svakt, som om hun visste – og lot han se.

Martine