Skjønnhet

Gjennom tidene har skjønnhetens essens vært en leken skygge, alltid i bevegelse, alltid i forandring. Hva som en gang ble tilbedt som fullkomment, kan i dag virke fremmed, og det som nå lokker blikket, ville kanskje tidligere ha vært skjult i skyggen.
I antikkens tid var frodig fylde en feiring av liv og fruktbarhet, en kropp formet for å gi og nyte. Senere trådte renessansen frem, hvor kurver som mykt strakte seg mot malerens pensel, ble sett som selve definisjonen på skjønnhet. Men tidens vind blåste videre, og viktoriatidens kyskhet pakket kroppene inn, og etterlot lengselen til å utforske det som var skjult.
Moderne tid brakte nye ideer, fra androgyn eleganse til sensuelle former som sprenger grenser. Teknologien har gitt oss en digital speiling, hvor skjønnhet er filtrert, perfeksjonert og til tider kunstig, men fortsatt uimotståelig.
Skjønnhetens ideal er som en elsker; uforutsigbar, men alltid forførende. Den tilpasser seg tiden, men mister aldri sin evne til å vekke begjær. Og slik som skjønnheten selv, er vår tiltrekning til den en uendelig reise – en pirrende dans mellom det tidløse og det flyktige.