Tillit
Rommet var stille, bare pusten hennes fylte mørket bak blindfoldet. Hun kjente det myke båndet strammes rundt hodet, det siste lyset forsvant, og hjertet hennes slo raskere. Hendene hans, varme og trygge, ledet henne forsiktig, guidet henne inn i en ukjent verden som bare avslørte seg gjennom berøring og lyd.
Et fjærlett kyss i nakken fikk henne til å skjelve, etterfulgt av den myke stien av fingertuppene hans som beveget seg over skuldrene hennes. “Stoler du på meg?” spurte han med lav, dyp stemme. Hun nikket, leppene formet et stille ja.
Så kom den første følelsen: en svak berøring av kjølig silke som kilte huden hennes. Hun lo forsiktig, en nervøs, forventningsfull latter som ble til et sukk da han kom nærmere. En dråpe varm olje falt på brystet hennes, fulgte kroppens konturer som en flytende omfavnelse. Hun hørte smilet hans nært, følte den kontrollerte dansen av varme, kulde, trykk og letthet.
Blind, men ikke fortapt, lot hun seg falle. Hun overga seg til ledelsen hans, følte intensjonen i hver berøring. Tapet av synet hadde skjerpet sansene hennes, fikk henne til å føle alt sterkere – spenningen, ekstasen, tilliten.