Hun ventet, utålmodig og fylt av en intens blanding av sjalusi og sinne. Tankene hennes malte bilder av svik, hennes hjerte hamret med bitterhet og frykt. Da han endelig kom inn i rommet, traff blikket hennes ham som en dolk. Men i samme øyeblikk så hun noe i øynene hans som fikk henne til å vakle. Det var ingen løgn der, ingen skyld; bare et mykt, oppriktig uttrykk som strøk bort mistanken som hadde brent i henne hele dagen.

Et øyeblikk stirret de på hverandre, stillheten ladet og elektrisk. Så tok han et skritt nærmere, og med et drag av hånden fikk han henne til å smelte. Hennes sinne forvandlet seg til en rå lengsel som presset seg ut av hver pore. Fingrene hans strøk over hennes ansikt, hals, nedover kroppen hennes, og deres pust ble tung og sulten.

Ord var overflødige nå. Kroppene deres fant hverandre i en lidenskapelig dans, en intensitet som fikk henne til å glemme alt annet. Sjalusiens skygger forsvant i møtet mellom dem, og rommet fyltes av varme ,av nærhet og av en kjærlighet som var like sterk som den var ustoppelig…

Martine